torsdag 19. mai 2011

Rørende og fint....

Jeg fikk lyst å fortelle noe jeg så en dag trilleturen gikk gjennom kirkegården. - En eldre mann, sikkert rundt 80år satt ved en grav , i en medbrakt stol. Han satt godt til rette, som om han satt i en lenestol i en stue og hadde en samtale med noen. Tankene mine vandret idet jeg tuslet forbi... - var han kanskje enkemann.... som besøkte sin avdøde kones grav.. kanskje hadde de vært gift så lenge som 50-60år... Kanskje hadde han med seg stol, fordi han visste han kom til å være der lenge, og kanskje hadde han den alltid med.. kanskje satt han og pratet med henne nå.... Kanskje satt han på denne måten, for å være nær henne... henne som han hadde vært nær i så mange år....

Jeg kunne ikke annet enn å bli rørt av synet av denne mannen.. for selv om jeg bare har latt fantasien løpe med mine antagelser, så tror jeg at jeg ikke er så langt borte fra virkeligheten... Å jeg tenker at det sikkert er mange, som kunne tenkt seg å ta med seg en stol på kirkegården....






2 kommentarer:

  1. Fine ord; Terese.. <3
    Klem fra mæ

    SvarSlett
  2. Takk for det Kristin <3
    Kanskje sykepleieren i meg e i ferd med å våkne fra dvalen ;-)
    klemmm

    SvarSlett